Croejhete: Li plaece di l' addjectif e walon.

Ene piceye di grammaire: li plaece di l' addjectif e walon

Savoz bén k' èn addjectif epitete (li ci k' est acoplé avou on no), ça a sovint ene plaece bén da lu, k' on nel pout aler stitchî ewou çk' on vout?

Insi, vos dirîz e francès un petit garçon et nén un garçon petit.

Et c' est l' minme dins tos les lingaedjes... do côp, e walon eto!

Insi, e walon, vos n' dirîz nén on valet ptit mins on ptit valet.

Djusk' a la, c' est åjhey, dwai? Waitîz a vos, asteure, ça dvént pus interessant.

E francès, vos dirîz une maison blanche, mins e walon, on n' direut måy ene måjhon blanke, on direut ene blanke måjhon...

Vos veyoz l' diferince, don? E francès, l' addjectif si boute pa drî li no, mins e walon, i s' vént mete pa dvant.

Ça n' est nén todi insi, mins c' est l' veur/vraiy surtout avou:

Dji n' a nén dit ki l' addjectif walon si meteut tofer pa dvant li no. I gn a des disrîlêyes (acsepcions). Par egzimpe:

Vos poloz aveur on rodje drapea et on djaene drapea. Mins s' il a les deus coleurs, les addjectifs sont retchessîs pa drî leu no: on drapea djaene et rodje.

Po s' afaiti

Si vos avoz bén compris l' droet do djeu, il est tins do fé èn egzercice po s' afaiti...

Fijhoz insi: Li måjhon est blanke --> C' est ene blanke måjhon.

  1. Li biyoke est vete -->
  2. Li rowe est cwårêye -->
  3. Li vatche est påjhire -->
  4. Li gamén est pouri -->
  5. Li tins est fayé -->
  6. Li cahute est viye -->
  7. Li lodjisse est mannet -->
  8. Li voye est bele, longue et droete -->
  9. L' åbe est grand -->
  10. L' usteye est nouve -->
  11. L' osti est noû -->
  12. Li finiesse est hôte et lådje -->
  13. L' ouxh est stroet -->
  14. Li bawete est ronde -->
  15. Li toet est novea et rodje -->
  16. L' oraye est grande -->
  17. Li taetche est ptite et noere -->
  18. Li djournêye est longue -->
  19. Li dint est grand -->
  20. Li ponte est longowe -->